Maskiner
Skrueguide - velg riktig skrue
Hva er egentlig en skrue?
«Skrue» er et samlebegrep for en type festemateriell med gjenger som skal feste en type material til et annet. Felles for alle skruer er at de er produsert av en type stål, har et skruehode, et parti med gjenger og en spiss. Type skrue du skal bruke, avhenger av en lang rekke faktorer som blant annet hvilke type materiell du skal feste, hva du skal feste det i, om skruen skal brukes inne eller ute og om skruen skal være synlig eller ikke.
For at skruene skal prestere best mulig både i forhold til effektivitet ved bruk og type applikasjon, utvikler vi våre egne skruer. Produktutviklingen skjer etter egne spesifikasjoner og krav i direkte samarbeid med produsenter i hele verden. På grunn av den korte beslutningsveien og tette samarbeidet med norske håndverkere er vi i stand til å raskt tilpasse oss behovet i markedet.
Hvordan velge riktig skrue - 5 elementer å tenke på
1. Materialet skruen er laget av
- Karbonstål – som oftest et herdet stål som gjør skruen hard og stabil. Eksempler på dette er gipsskruer og treskruer. Alle skruer laget av karbonstål er i tillegg beskyttet av et tynt belegg. Les mer om ulike belegg under.
- Rustfritt A2 og syrefast A4 stål – korrosjonsbestandig materiale tvers igjennom skruen som ikke ruster. I tillegg så er rustfritt og syrefast et mykt stål som kan ta opp bevegelse og bevege seg med materialet. Eksempler på dette er for eksempel terrasseskruer hvor terrassebordene sveller og krymper avhengig av fuktinnhold.
- HCR stål – High Corrosion Resistant stål er et spesialstål som brukes for eksempel i svømmehaller, tuneller og andre ekstremt korrosive miljøer hvor selv syrefast ruster over tid.
2. Belegget på skruen.
- Fosfatert – også kjent som sorte skruer, på grunn av den sorte fargen, er et ekstremt tynt belegg som gjør at spissen blir veldig skarp og enkelt borer seg igjennom tynt stål. Brukes ofte på gipsskruer og er KUN for innvendig bruk.
- Elforsinket - også et forholdsvis tynt belegg, men er laget av sink som gjør at belegget reparerer seg selv. Sink er et «offermetall» som korroderer fargeløst og er også KUN for innvendig bruk.
- Gulkromatisert – tilsvarende korrosjonsmessig elforsinket materiell og lages i den samme prosessen, men er gulere i fargen for at skruene skal gå litt mer i ett med forskjellige treslag og gi en penere finish. Dette belegget er vanlig på lister og gulvskruer og også KUN til innvendig bruk.
- Varmforsinket – legges på stålet ved at det dyppes i et sinkbad og gir et tykt motstandsdyktig sinklag som gir god beskyttelse av stålet. Dette belegget er det mest klassiske og best dokumenterte og kan brukes i normale utendørsmiljøer inntil C3. Vanligvis brukes dette belegget på festemateriell uten bitsspor, som for eksempel franske treskruer og spiker.
- C4 – dette belegget er korrosjonsmessig sammenlignbart med varmforsinket, men brukes i større grad på skruer med bitsspor på da belegget ikke er like tykt som tradisjonell varmforsinking som tetter igjen bitssporet. Kan brukes i utendørsmiljøer inntil C3.
3. Hodet på skruen
- Senkhode – brukes når en skrue skal senkes ned eller flukte med materialet man fester i.
- Sekskanthode – brukes ofte på større skruer når man ønsker et utenpåliggende hode og det er stor kraftoverføring mellom maskin og skrue.
- Trumpet hode – et konet hode som man bruker på gipsskruer for å trykke pappen inn i platen uten å ødelegge den og gi et jevnt og pent resultat.
- Montasjehode – et stort, rundt og utenpåliggende hode som gir et penere resultat enn en mer tradisjonell fransk treskrue med sekskanthode. Brukes også for bedre å trekke materialer sammen på grunn av hodets trykkflate.
- Sylinderhode – et hode som skal være så lite som mulig og gi et usynlig resultat. Hodet brukes da kun for å gi plass til bitssporet og brukes da kun på helgjengede skruer hvor gjengene tar opp all last.
- Panhode – et lite, rundt, utenpåliggende hode som brukes når du ønsker en pen finish.
4. Gjengene på skruen
- Gjengene for gipsskruer
- Tregjenger – høy gjengestigning (større avstand mellom gjengene) for økt hastighet.
- Stålgjenger – lav gjengestigning (mindre avstand mellom gjengene) for å feste i tynne stålprofiler
- Kombigjenget – en kombinasjon av høy og lav gjengestigning – annenhver gjenge med stor og liten avstand som kan brukes både i stål og tre.
- Gjengene for treskruer
- Delgjenget – brukes for å trekke materialet sammen hvor det glatte partiet på skruen er i det materialet man fester.
- Helgjenget – brukes når man vil at hele skruen skal være lastoverførende, det vil si at alle gjengene bidrar til høyere uttrekksverdier.
- Dobbelgjenget – to gjengepartier som kan se ut som en helgjenget skrue, men med forskjellig gjengestigning i topp og bunn av skruen som gjør at man trekker materialene sammen.
- Gjengene for stålskruer med borspiss
- Fingjenget – når man skal gjenge stålet i tykt stål etter at borspissen har gått igjennom.
- Grovgjenget - når man gjenge stålet i tynt stål etter at borspissen har gått igjennom
5. Spissen på skruen – alternativer til normal spiss
- Fiberkutt – er et hakk i gjengene som kutter fibrene i treverket og gjør at skruen går lettere inn og man får mindre sprekkdannelser
- Borspiss – brukes på stålskruer og fungerer som et stålbor for å bore seg gjennom stålet
Bitsspor - de vanligste typene bits
Det vanligste bitssporet i dag er Torx. Dette gir det klart beste grepet (kraftoverføringen) mellom bits og skrue og man behøver ikke å legge like mye trykk på skrumaskinen som man må med en del andre bits.
De vanligste bitssporene er;
- Torx – sekskantet stjerneform
- Phillips (Ph) – standard krysspor som veldig ofte blir brukt til gipsskruer
- Pozidrive (Pz) – en viderutvikling av Phillips-bitsen som har et ekstra lite kryss i krysset for bedre grep mellom bits og skrue
I tillegg finnes det en lang rekke andre bitsspor, men som er mindre vanlig å bruke i Norge.
Les mer om valg av bits her
Skruedimensjoner - hvordan måler man dimensjonen på en skrue?
- Diameteren på en skrue er alltid ytre diameteren på gjengene
- Lengden på en skrue måles på forskjellige måter. På en skrue med senkhode, så måles lengden av hele skruen inkludert hodet. På skruer med for eksempel sekskanthode og andre skruer hvor man har et flatt hode ned mot materialet måles lengden fra undersiden av hodet og til spissen.
Hvor lange skruer skal jeg bruke? Så langt inn i materialet må du skru
Hovedregelen for valg av lengde på en skrue varierer litt avhengig av hvilken type skrue det er. For treskruer er en grei tommelfingerregel at 50% av skruen skal inn i det materialet man skrur i. Dette er noe man lærer på skolen, men er en sannhet med visse modifikasjoner. Faktisk så holder det med at uttrekkslasten som gjengene gir, er like stor som gjennomtrekkslasten av hodet, så avhengig av hodestørrelsen og type hode man bruker kan dette finregnes på. For stålskruer holder det i prinsippet at gjengene får godt tak i underlaget. Festekapasitet er ofte beskrevet.
